Julekalender - skrap og vinn

Ina Hebnes • 9. september 2024

Nyhet! Stoffskifteforbundet planlegger julekalender- skrap og vinn! 

Vinn reisegavekort på kr 20 000 fra Ving og mange andre flotte premier! 


Årets enkleste kalendergave koster kr 50,-. Vi håper du vil være med på å støtte vårt arbeid ved å selge eller gi bort disse som kalendergave eller julegave til familie og venner. Alle medlemmer som har samtykket til å motta lodd på "Min side" vil motta 4 kalendere og en giro på kr 200 i løpet av november. * Oppdatering av samtykke må gjøres innen 1. oktober. 


*Vi tar forbehold om godkjenning fra Lotteritilsynet.


Hvordan fungerer det? 

Det er ett spill på hver skrapekalender. Alle som skraper frem rett antall symboler har vunnet! Alle vinnerkalendere må sendes til lotterikontoret for utlevering av gevinsten, og disse er også med i trekningen av de to hovedgevinstene: Universal reisegavekort til en verdi av henholdsvis kr 20 000 og kr 10 000. Gevinster utleveres ikke hvis de faller på ubetalte kalendere.


BETALING

Du får tilsendt en giro på kr 200 sammen med 4 kalendere som må innbetales innen 10.12.2024. Det er viktig å betale innenfor fristen og til rett kontonummer for at kalenderne skal være gyldige ved trekning. Dersom du skulle angre og ikke ønsker å beholde kalenderne kan disse returneres sammen med giroen i vedlagte svarkonvolutt innen 10. desember 2024. 


Flotte premier

Det er over 400 premier der hovedpremiene er reisegavekort fra Ving til en verdi av 20 000 og 10 000 kroner. Du kan selv velge hvor du vil reise. Skrap frem rett antall symboler og du har vunnet! Premiene står på baksiden av kalenderen. Noen eksempler kan du se her:




Retningslinjer 

  1. Spillet går ut på å skrape frem symboler. Du har vunnet hvis du skraper frem rett antall symboler jf. gevinstlisten for spill 1. 
  2. Vinnerkalender sendes til lotteriets adresse. Du blir samtidig med på trekningen av hovedgevinstene. Husk å skrive navn og adresse tydelig på kalenderens bakside, samt krysse av for ønsket gevinst.
  3. Trekningen av hovedgevinstene foretas blant alle innsendte vinnerkalendere pr. 30.01.2025. Trekningen gjøres av Lotteritilsynet 03.02.2025 og offentliggjøres på www.stoffskifte.org. Vinnerne kontaktes.
  4. Lotteriets salgsperiode er 1.11.–10.12.2024. Uavhentede gevinster tilfaller lotteriets formål etter 03.05.2025.
  5. Lotteritillatelse er gitt av Lotteritilsynet.
  6. Lotterileverandør er K Aspelund AS, tlf. 22 70 90 60, www.aspelund.no 
  7. Gevinstkalendere sendes lotteriets adresse. Kalendere med verdifulle gevinster, bør sendes som verdipost. Ta kopi av kalenderens for- og bakside.
  8. Kalenderen er ugyldig hvis feltet «Må ikke skrapes» er fjernet eller forsøkt fjernet. Eventuell erstatning for ugyldige kalendere, er begrenset til kalenderens salgspris. 
  9. Lotteriet påtar seg intet ansvar for bortkomne kalendere.
  10. Gevinster som faller på ubetalte kalendere kan ikke utleveres. 


Spørsmål vedrørende lotteriet besvares av Lotterikontoret på telefon 23 03 51 38.


Lykke til med kalendersalget! 


Oppdater dine samtykker på "Min side"

Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å logge seg inn på «Min side» og oppdatere sine samtykker. Dersom du ikke ønsker å motta julekalendere, må du aktivt gå inn og trekke tilbake dette samtykket, ved å klikke på de tre prikkene til høyre for «samtykke til lodd». Må gjøres innen 1. oktober.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg