Generalsekretæren om landsmøtet: - Svært konstruktivt og positivt

1. november 2024

At landsmøtet i Stoffskifteforbundet var en suksess, illustreres kanskje best ved at bare ryktene om møtet har ført til medlemsøkning.

Tekst og foto: Lasse Jangås

– Ja, det stemmer, smiler forbundsleder Tor Rune Halset.

– I dag ringte det meg en dame fra Nord-Norge, som hadde hørt så mye fint om landsmøtet vårt at hun ville melde seg inn.

 

– Sammen som ett lag!

Under og etter landsmøtet hørte Thyra-redaksjonen utelukkende positive ord om det som skjedde på Thon Hotell Arena på Lillestrøm denne høstlørdagen.

Generalsekretær Mette Kaaby var også svært tilfreds.

– Jeg og opplevde LM som svært konstruktivt og positivt, og en bekreftelse på at forbundet står sammen som ett lag! sier hun.

– Gjensynsgleden var også der, fordi vi det siste året har hatt hyppig kontakt via det digitale «Tillitsvalgtes time» og andre møter med viktige diskusjoner og avklaringer når det gjelder økonomi og vår felles fremtid.

Bilde 1: Det nye styret. 2: Valkomiteen takkes av Mette Kaaby. 3: Dirigent Roger Håkon Skår og organisasjonsansvarlig Carita Teien. 4: Forbundsleder Tor Rune Halset.

Medlemsvekst

For Kaaby ble landsmøtet en bekreftelse på at åpenhet, lytting og diskusjoner som gjelder strategi, handlingsplan og budsjett må gjøres i god tid før viktige beslutninger tas på et landsmøte.

– Jeg gleder meg til arbeidet videre!

Det gjør også forbundsleder Tor Rune Halset.

– Det føles veldig fint å få så mange fine tilbakemeldinger etter landsmøtet, sier han.

– Jeg opplever at vi var godt forberedt, sammen med alle lokallagene, delegater og administrasjonen. Vi har hatt god dialog i månedene før landsmøtet, og jeg tror veldig på at når vi har felles forståelse for utfordringene vi står overfor, øker sjansen for at vi finner gode løsninger sammen. Vi har trofaste medlemmer som står sammen med oss, og da er vi også sterkere som forbund.

Halset og resten av forbundsstyret har flere viktige fokuspunkter nå, men spesielt trekker lederen fram medlemsvekst.

– Det må vi ha et sterkt fokus på, for jo flere vi er, desto sterkere står vi. Det er også viktig for økonomien, og klarer vi å få til medlemsvekst, da vil vi virkelig styrke oss som organisasjon. Det er viktig å huske at dette er en oppgave for alle tillitsvalgte og medlemmer ute i landet. Det er ikke en oppgave bare for vår svært gode administrasjon.

 

– Uvurderlig innsats fra mange

Halset og Kaaby er fulle av lovord om innsatsen de mange tillitsvalgte, likepersoner og medlemmer legger ned for fellesskapet.

– Den innsatsen er helt uvurderlig for forbundet og alt vi jobber for. Og jeg kan ikke få takket dem nok, sier Kaaby.

Halset understreker at forbundet, som har slitt økonomisk de siste par årene, ikke er helt over kneika enda.

– Her er det bare å brette opp ermene og ta tak i utfordringene. Det ser jeg fram til, og det blir viktig at vi fortsatt har god dialog i hele organisasjonen.

Tor Rune Halset ble enstemmig gjenvalgt som forbundsleder av landsmøtet.

Det nye styret

Blant de mange viktige sakene som sto på agendaen under landsmøtet, var valg av medlemmer til forbundsstyret. Tor Rune Halset ble enstemmig gjenvalgt som leder, og Toril Simonsen som nestleder. De øvrige styremedlemmene er:

Malin Moen, Harry Solsem, Lise Mittet Kvernen, Marita Stifoss Johnsen (leder STOFO Ung), Tone Elisabeth Hodneland Larsen, Kathrine S. Flaten og Anita Dahle.

Også Stoffskifteforbundets nye strategi, handlingsplan og budsjett ble vedtatt, mens det ble foretatt justeringer i forbundets vedtekter etter konstruktive diskusjoner under møtet.

Oppdaterte vedtekter og ny strategi finner du nå på Stoffskifteforbundets hjemmeside.

 

Sterk vi-følelse

Marianne Eide Larsen er leder i Vestfold lokallag, og en av forbundets viktige veteraner, som bidrar sterkt og godt med sin erfaring og sitt kloke hode på mange områder. Marianne har deltatt på de fleste av landsmøtene i forbundets historie, og var leder av kontaktutvalg Hypothyreose i perioden 2003 – 2011, for å nevne noe av alt det viktige hun har bidratt med gjennom årene. Hun er, i likhet med forbundslederen, opptatt av at det fortsatt er mye jobb som må gjøres.

– Veldig mye har blitt gjort, men det kreves fortsatt innsats. Vi i lokallagene er tatt med i orienteringer gjennom hele 2024 om dette, både skriftlige redegjørelser og flere digitale samlinger med administrasjon og ledelse. Det har vært en veldig inkluderende følelse å få på plass detaljene rundt dette, og forbundsstyre og administrasjon skal ha all honnør for at Vi-følelsen er gjort så sterk. Dette gjenspeilet også dette landsmøtet.

Den viktige ildsjelen Marianne Eide Larsen tok ordet under landsmøtet for å støtte STOFO Ung.

Godt fornøyd

Eide Larsen er også godt fornøyd med selve gjennomføringen av møtet:

– Landsmøtet ble avholdt i løpet av en hel dag og det gikk veldig bra. Jeg var spent på om vi fikk nok tid til saksbehandlingen og at de som ønsket ordet fikk rom til å formidle budskapet sitt. Det ble gode pauser i løpet av dagen og vi avsluttet faktisk litt før oppsatt tid, så vi fikk et godt avbrekk før landsmøtemiddagen. Selv om landsmøtet var avsluttet på ettermiddagen, så er det veldig viktig med den sosiale rammen rundt, både samlingen på kvelden og rundt frokostbordet for de som overnattet, sier hun.

– Det var stas med nye bekjentskaper og oppleve så mange engasjerte bidragsytere. Særlig var det hyggelig for meg å møte gamle kjente som, i likhet med meg, ønsker å bidra inn i den nye fremtiden vår. At vi har fått på plass et forbundsstyre og en sentral valgkomite som representerer kontinuitet og forutsigbarhet er gull.

 

Debutanten

Kari Anne Sommerfelt deltok på sitt første landsmøte.

– Det var en veldig fin dag. Jeg fikk følelsen av at dette er en organisasjon som jobber for at medlemmene skal få mest mulig ut av å være medlem på best mulig måte, sier hun.

– Jeg fikk også følelsen av at alle ønsker å gjøre sitt beste for at organisasjonen skal fortsette å gjøre en god jobb. At vi ikke bare er lokallag rundt i Norge som sitter på vår egen tue, men jobber sammen som et stort lag. Jeg blir stolt av å være en del av en så fin gjeng, som jobber så hardt for andre.

Det gleder også Marianne Eide Larsen, som legger til:

– Til tross for de vanskelige sakene, så tror jeg dette er det mest positive og optimistiske landsmøtet jeg har vært til stede på.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 15. april 2026
Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte
Av Lasse Jangaas 13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.
Se flere innlegg