Generalsekretæren om landsmøtet: - Svært konstruktivt og positivt

Lasse Jangaas • 1. november 2024

At landsmøtet i Stoffskifteforbundet var en suksess, illustreres kanskje best ved at bare ryktene om møtet har ført til medlemsøkning.

Tekst og foto: Lasse Jangås

– Ja, det stemmer, smiler forbundsleder Tor Rune Halset.

– I dag ringte det meg en dame fra Nord-Norge, som hadde hørt så mye fint om landsmøtet vårt at hun ville melde seg inn.

 

– Sammen som ett lag!

Under og etter landsmøtet hørte Thyra-redaksjonen utelukkende positive ord om det som skjedde på Thon Hotell Arena på Lillestrøm denne høstlørdagen.

Generalsekretær Mette Kaaby var også svært tilfreds.

– Jeg og opplevde LM som svært konstruktivt og positivt, og en bekreftelse på at forbundet står sammen som ett lag! sier hun.

– Gjensynsgleden var også der, fordi vi det siste året har hatt hyppig kontakt via det digitale «Tillitsvalgtes time» og andre møter med viktige diskusjoner og avklaringer når det gjelder økonomi og vår felles fremtid.

Bilde 1: Det nye styret. 2: Valkomiteen takkes av Mette Kaaby. 3: Dirigent Roger Håkon Skår og organisasjonsansvarlig Carita Teien. 4: Forbundsleder Tor Rune Halset.

Medlemsvekst

For Kaaby ble landsmøtet en bekreftelse på at åpenhet, lytting og diskusjoner som gjelder strategi, handlingsplan og budsjett må gjøres i god tid før viktige beslutninger tas på et landsmøte.

– Jeg gleder meg til arbeidet videre!

Det gjør også forbundsleder Tor Rune Halset.

– Det føles veldig fint å få så mange fine tilbakemeldinger etter landsmøtet, sier han.

– Jeg opplever at vi var godt forberedt, sammen med alle lokallagene, delegater og administrasjonen. Vi har hatt god dialog i månedene før landsmøtet, og jeg tror veldig på at når vi har felles forståelse for utfordringene vi står overfor, øker sjansen for at vi finner gode løsninger sammen. Vi har trofaste medlemmer som står sammen med oss, og da er vi også sterkere som forbund.

Halset og resten av forbundsstyret har flere viktige fokuspunkter nå, men spesielt trekker lederen fram medlemsvekst.

– Det må vi ha et sterkt fokus på, for jo flere vi er, desto sterkere står vi. Det er også viktig for økonomien, og klarer vi å få til medlemsvekst, da vil vi virkelig styrke oss som organisasjon. Det er viktig å huske at dette er en oppgave for alle tillitsvalgte og medlemmer ute i landet. Det er ikke en oppgave bare for vår svært gode administrasjon.

 

– Uvurderlig innsats fra mange

Halset og Kaaby er fulle av lovord om innsatsen de mange tillitsvalgte, likepersoner og medlemmer legger ned for fellesskapet.

– Den innsatsen er helt uvurderlig for forbundet og alt vi jobber for. Og jeg kan ikke få takket dem nok, sier Kaaby.

Halset understreker at forbundet, som har slitt økonomisk de siste par årene, ikke er helt over kneika enda.

– Her er det bare å brette opp ermene og ta tak i utfordringene. Det ser jeg fram til, og det blir viktig at vi fortsatt har god dialog i hele organisasjonen.

Tor Rune Halset ble enstemmig gjenvalgt som forbundsleder av landsmøtet.

Det nye styret

Blant de mange viktige sakene som sto på agendaen under landsmøtet, var valg av medlemmer til forbundsstyret. Tor Rune Halset ble enstemmig gjenvalgt som leder, og Toril Simonsen som nestleder. De øvrige styremedlemmene er:

Malin Moen, Harry Solsem, Lise Mittet Kvernen, Marita Stifoss Johnsen (leder STOFO Ung), Tone Elisabeth Hodneland Larsen, Kathrine S. Flaten og Anita Dahle.

Også Stoffskifteforbundets nye strategi, handlingsplan og budsjett ble vedtatt, mens det ble foretatt justeringer i forbundets vedtekter etter konstruktive diskusjoner under møtet.

Oppdaterte vedtekter og ny strategi finner du nå på Stoffskifteforbundets hjemmeside.

 

Sterk vi-følelse

Marianne Eide Larsen er leder i Vestfold lokallag, og en av forbundets viktige veteraner, som bidrar sterkt og godt med sin erfaring og sitt kloke hode på mange områder. Marianne har deltatt på de fleste av landsmøtene i forbundets historie, og var leder av kontaktutvalg Hypothyreose i perioden 2003 – 2011, for å nevne noe av alt det viktige hun har bidratt med gjennom årene. Hun er, i likhet med forbundslederen, opptatt av at det fortsatt er mye jobb som må gjøres.

– Veldig mye har blitt gjort, men det kreves fortsatt innsats. Vi i lokallagene er tatt med i orienteringer gjennom hele 2024 om dette, både skriftlige redegjørelser og flere digitale samlinger med administrasjon og ledelse. Det har vært en veldig inkluderende følelse å få på plass detaljene rundt dette, og forbundsstyre og administrasjon skal ha all honnør for at Vi-følelsen er gjort så sterk. Dette gjenspeilet også dette landsmøtet.

Den viktige ildsjelen Marianne Eide Larsen tok ordet under landsmøtet for å støtte STOFO Ung.

Godt fornøyd

Eide Larsen er også godt fornøyd med selve gjennomføringen av møtet:

– Landsmøtet ble avholdt i løpet av en hel dag og det gikk veldig bra. Jeg var spent på om vi fikk nok tid til saksbehandlingen og at de som ønsket ordet fikk rom til å formidle budskapet sitt. Det ble gode pauser i løpet av dagen og vi avsluttet faktisk litt før oppsatt tid, så vi fikk et godt avbrekk før landsmøtemiddagen. Selv om landsmøtet var avsluttet på ettermiddagen, så er det veldig viktig med den sosiale rammen rundt, både samlingen på kvelden og rundt frokostbordet for de som overnattet, sier hun.

– Det var stas med nye bekjentskaper og oppleve så mange engasjerte bidragsytere. Særlig var det hyggelig for meg å møte gamle kjente som, i likhet med meg, ønsker å bidra inn i den nye fremtiden vår. At vi har fått på plass et forbundsstyre og en sentral valgkomite som representerer kontinuitet og forutsigbarhet er gull.

 

Debutanten

Kari Anne Sommerfelt deltok på sitt første landsmøte.

– Det var en veldig fin dag. Jeg fikk følelsen av at dette er en organisasjon som jobber for at medlemmene skal få mest mulig ut av å være medlem på best mulig måte, sier hun.

– Jeg fikk også følelsen av at alle ønsker å gjøre sitt beste for at organisasjonen skal fortsette å gjøre en god jobb. At vi ikke bare er lokallag rundt i Norge som sitter på vår egen tue, men jobber sammen som et stort lag. Jeg blir stolt av å være en del av en så fin gjeng, som jobber så hardt for andre.

Det gleder også Marianne Eide Larsen, som legger til:

– Til tross for de vanskelige sakene, så tror jeg dette er det mest positive og optimistiske landsmøtet jeg har vært til stede på.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 2. juni 2026
Forskning fra John Hopkins Medicine viser at overmedisinering av eldre gir trøbbel for hjernen. Uttrykket tyreotoksikose betyr at en person har for høye nivåer av hormoner i blodet, noe som gir et unormalt høyt stoffskifte. Dette kan enten komme av kroppens egenproduksjon av hormoner eller fra for høye doser medisin. Det siste kalles eksogen tyreotoksikose, og studien fra John Hopkins Medicine viser at denne tilstanden også kan påvirke hjernen, spesielt hos eldre. Studien viser at for høye hormonverdier øker risikoen for kognitiv svikt, som for eksempel dårligere hukommelse og refleksjonsevne, noe som kan komme av overmedisinering eller at kroppen produserer for mye hormoner. Stor studie Tidligere studier har påpekt en mulig sammenheng mellom overmedisinering av T4-medisin og kognitive forstyrrelser, men det har manglet en større studie på dette, som denne representerer. Her har forskerne undersøkt helsedata fra mer enn 65.000 mennesker over 65 år som har mottatt helsehjelp fra John Hopkins mellom 2014 og 2023. Resultatene viste et klart mønster: Folk med tyreotoksikose hadde større sannsynlighet for å utvikle kognitive svikt enn de som ikke hadde det. Alt i alt var risikoen 39 prosent høyere. Tydelig forskjell Forskjellen var tydelig i de ulike alderssegmentene. I 75-årsalderen ble om lag 11 prosent av pasientene med tyreotoksikose diagnostisert med kognitiv svikt. Til sammenlikning hadde bare 6,4 prosent uten tyreotoksikose fått en slik diagnose. Når pasientene nådde 85-årsalderen hadde 34 prosent av dem fått kognitiv svikt, sammenliknet med 26 prosent for de uten tyreotoksikose. Jo mer, desto verre Studien viser også at mengden stoffskiftehormon betyr noe. Blant de som tar stoffskiftemedisiner hadde de med høyest overmedisinering 65 prosent høyere risiko for å få kognitive problemer, mens de med moderat overmedisinering hadde en 23 prosent høyere risiko. Studiens forfattere skriver at dette viser at behandlingen må følges opp tett av lege, og at det er viktig å justere medisindosene raskt når prøvene viser for høye verdier.
Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Se flere innlegg