Finne løsningen på legemiddelmangel

Martin Aasen Wright • 12. november 2019

PASIENTENES STEMME: Stoffskifteforbundet mener tiltak som reduserer legemiddelmangel ikke i stor nok grad forebygger en legemiddelmangel, og at mer kan gjøres med strukturelle endringer nasjonalt. Pasientene er uansett den lidende part. På bildet: Eddy Kjær (t.v.), Erling Ulltveit, Anne Markestad, Kirsten Hjelle, Kurt Haga, Ketil Arne Estnes. FOTO: Martin Aasen Wright

Under Farmasidagene tok Stoffskifteforbundet til orde for å iverksette tiltak som løser legemiddelmangelkrisen, ikke kun tiltak som reduserer. Generalsekretær Eddy Kjær talte pasientenes sak under paneldebatten om legemiddelmangel.


Bakgrunnen for paneldebatten om legemiddelmangel var beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet som kom ut i juni, og hvor det står 29 tiltak for å redusere legemiddelmangel. Stoffskifteforbundet mener tiltak som reduserer legemiddelmangel ikke i stor nok grad forebygger en legemiddelmangel, og at mer kan gjøres med strukturelle endringer nasjonalt. Pasientene er uansett den lidende part.

I panelet satt, foruten Kjær, Kirsten Hjelle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Anne Markestad, rådgiver ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret), Erling Ulltveit, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI), Kurt Haga, salgs- og driftsdirektør i Vitusapotek/NMD, og Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin. Ordstyrer var Rønnaug Larsen, leder av Norges Farmaceutiske Forening.

Farmasidagene arrangeres hvert år av Norsk Farmasøytisk Selskap, og var denne gangen på Ullevål stadion i Oslo.

Tiltak for pasientene

Gjennom en innledende presentasjonsrunde der samtlige la frem sitt syn på hva vi bør prioritere av tiltak fremover, ble det fra flertallet lagt vekt på betydningen av et bedre rapporteringssystem når mangel oppstår. Kjær tok til motmæle.

– Forslagene løser ikke problemet. Det er fint med gode rapporteringer, men utfordringen vår er i utgangspunktet ikke rapporteringen i seg selv, men en faktisk mangel på medisiner. Det blir ikke flere medisiner av at man rapporterer bra. Vi sitter på et sårbart system, sa han, og forklarte at vi heller burde satse på forebyggende strukturer mellom lege, apotek og pasient.

– Vi må inn i kjernen av tiltak som forebygger på nasjonalt nivå fremfor å peke på produksjonsproblemer i Kina og India. Vi trenger en verktøykasse for både lege, pasient og apotek som i varetar pasientsikkerheten, utdypet han.

Kjær argumenterte generelt for alle pasienter, og ikke kun på vegne egen organisasjon, og la til:

– Vi trenger flere legemidler med samme virkestoff, slik at vi ikke er avhengig av en produsent alene som i dag. I tillegg har vi foreslått flere terapeutiske alternativer på blå resept, slik at sårbarheten igjen reduseres for mangler hos en enkelt produsent. I tillegg vil et økt mangfold av medisiner bidra til økt individuell behandling, slik at rett pasient mottar rett medisin.

Styrke lege-pasient-relasjonen

Stoffskifteforbundet har i lengre tid argumentert i politiske møter for et normerende dokument for behandling tilsvarende nasjonale faglige retningslinjer for fastleger i primærhelsetjenesten. Stoffskifteforbundet mener at pasientene ofte ikke får god nok behandling og at legene ikke får de nødvendige verktøy for å gi denne pasientgruppen best mulig, individuelt tilpasset behandling.

– Jeg har veldig sympati for legene. Det stilles store krav til kunnskap om sykdommene, og det er ikke realistisk at alle har samme kunnskap om kompliserte behandlinger. De trenger derfor et normerende dokument for de forskjellige sykdommer, sa Kjær.

Stoffskifteforbundet vil fortsette med dette strategiske arbeidet. Følg med i våre digitale kanaler for oppdateringer.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Medisinmangel truer pasientsikkerheten  (kronikk, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Høyt stoffskifte kobles til økt risiko for brystkreft før overgangsalder

Av Lasse Jangaas • 14. august 2026
En stor studie fra USA har undersøkt sammenheng mellom stoffskiftesykdom og risiko for brystkreft. Studien viser ingen sikker sammenheng mellom lavt stoffskifte og brystkreft, men en signifikant økning (85 prosent) i risiko for kvinner med høyt stoffskifte før de kommer i overgangsalderen. Forskerne understreker imidlertid at flere av analysene var usikre, og at det trengs mer forskning før man kan trekke klare konklusjoner. Gode nyheter Flere mindre studier har tidligere gitt grunn til mistanke om en sammenheng mellom stoffskiftesykdom (samt behandling av stoffskiftesykdom) og risiko for brystkreft. Laboratoriestudier har tidligere vist at stoffskiftehormoner kan ha enkelte effekter som ligner østrogenets. Forskerne mener derfor at høye nivåer av stoffskiftehormoner kan påvirke celledelingen i brystvev og dermed muligens bidra til økt risiko for brystkreft hos personer med hypertyreose. I den nye studien undersøkte forskerne om kvinner med høyt eller lavt stoffskifte hadde større sannsynlighet for å utvikle brystkreft enn kvinner uten stoffskiftesykdom. Studien er den største som er gjort hittil, og den gode nyheten er at forskerne ikke fant noen sammenheng mellom hypotyreose (lavt stoffskifte) og risiko for brystkreft. Tvert imot viste tallene at risikoen var mindre for denne gruppen (25 prosent), men funnene er ikke signifikante. Signifikant er heller ikke funnet som viser at kvinner generelt med hypertyreose (høyt stoffskifte) har en litt økt risiko for å utvikle brystkreft (15 prosent). Litt dårligere nyheter Derimot fant forskerne en signifikant økning i risiko blant kvinner før de nådde overgangsalderen. Her er estimatet 85 prosent økt risiko, men tallet er usikkert, i og med et konfidensintervall på 1,11-3,07. Det vil si at risikoen sannsynligvis ligger et sted mellom 11 og 207 prosent. Bør følges nøye Kohortstudien er gjort blant over 50.000 amerikanske kvinner, og forskerne er forsiktige i sine konklusjoner. De skriver likevel: «Kvinner som er diagnostisert med hypertyreose eller som får behandling for dette kan ha en økt risiko for brystkreft, spesielt før overgangsalderen. Selv om mer forskning trengs, kan kvinner som behandles for hypertyreose før overgangsalder med fordel sjekkes i økt grad for brystkreft.»

Fysisk aktivitet og stoffskifteutfordringer

Av Kristine Lone • 12. august 2026
Medlemswebinar 

Stoffskiftefunn i graviditeten kan varsle sykdom flere tiår senere

Av Lasse Jangaas • 6. august 2026
En ny amerikansk studie gir viktig kunnskap om hva funn av subklinisk hypotyreose og TPO-antistoffer under graviditeten kan bety på lang sikt. Forskerne fulgte kvinner i opptil 25 år etter svangerskapet og fant at omtrent én av tre senere utviklet manifest hypotyreose (lavt stoffskifte). Resultatene forteller at stoffskifteavvik under graviditet ikke bare er et midlertidig svangerskapsfenomen, men kan være et tidlig signal om økt risiko for framtidig sykdom. Graviditeten som «stresstest» Under graviditeten øker kroppens behov for stoffskiftehormoner betydelig. For de fleste klarer skjoldbruskkjertelen å møte dette behovet uten problemer. Men hos noen avslører graviditeten en underliggende sårbarhet som ellers kunne ha forblitt skjult i mange år. I studien ble kvinner med subklinisk hypotyreose, TPO-antistoffer eller begge deler fulgt gjennom flere tiår. Over 25 års oppfølging utviklet 33 prosent varig hypotyreose. Risikoen var særlig høy hos kvinner som både hadde forhøyet TSH og positive TPO-antistoffer under graviditeten. I denne gruppen utviklet mer enn halvparten (53 %) senere manifest hypotyreose. TPO-antistoffer ga viktig informasjon Et av de mest interessante funnene var at også kvinner med normale stoffskifteverdier, men positive TPO-antistoffer, hadde betydelig økt risiko for senere hypotyreose. TPO-antistoffer er tegn på at immunforsvaret reagerer mot skjoldbruskkjertelen, og mange har slike antistoffer lenge før stoffskiftet blir unormalt. Studien viser at dette kan være et tidlig varsel om framtidig sykdom. Kvinner med positive TPO-antistoffer alene hadde nesten like høy risiko (28 %) for senere hypotyreose som kvinner med subklinisk hypotyreose alene (25 %). Nesten tre ganger høyere risiko Forskerne sammenlignet også kvinnene med en kontrollgruppe som hadde normale stoffskifteprøver under graviditeten. Mens rundt 10 prosent av kvinnene i kontrollgruppen utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden, gjaldt dette nesten 29 prosent av kvinnene som hadde hatt et stoffskifteavvik under graviditeten. Det innebærer nær tredoblet risiko. Hva betyr dette? Studien understreker betydningen av å oppdage stoffskifteforstyrrelser tidlig i svangerskapet. Fram til nå har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot hvordan mors stoffskifte kan påvirke graviditeten og fosterets utvikling. De nye funnene forteller oss at prøvene også kan gi viktig informasjon om kvinners helse mange år fram i tid. For kvinner som får påvist subklinisk hypotyreose eller positive TPO-antistoffer under graviditeten, kan det derfor være god grunn til å følge stoffskiftet også etter fødselen og i årene som følger. Relevant for debatten om screening I Norge screenes ikke alle gravide rutinemessig for stoffskiftesykdom, men Stoffskifteforbundet har tatt til orde for at alle gravide bør tilbys testing for både hypotyreose og hypertyreose tidlig i svangerskapet. Dersom testing i svangerskapet ikke bare kan identifisere kvinner med behov for behandling under graviditeten, men også kvinner med betydelig økt risiko for framtidig stoffskiftesykdom, kan gevinsten av tidlig oppdagelse være større enn tidligere vurdert. Stoffskifteprøver i graviditeten handler altså ikke bare om ni måneder. Denne studien peker på at det for noen kvinner kan gi viktig informasjon om helsen de neste 20–25 årene.
Se flere innlegg