Derfor er det viktig med vitamin D

Endelig er våren her. Etter en tøff vinter med mye tid innendørs er det mange som får for lave nivåer av vitamin D. Denne artikkelen gir deg noen tips og råd til hvordan du kan få i deg mer D-vitamin.


Vitamin D produseres naturlig i kroppen og er nødvendig for mange av kroppens grunnleggende funksjoner og immunforsvar. Ifølge Norsk Helseinformatikk dannes vitamin D i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig mat eller kosttilskudd.

Årstidene har dermed betydning for opptak av D-vitamin i kroppen. Kroppen lager selv vitamin D når huden eksponeres for sollys. I sommerhalvåret vil derfor vitamin D nivået i kroppen være mer enn tilstrekkelig for personer som oppholder seg noe i sola. Uten tilskudd av D-vitamin vil de fleste som oppholder seg i Norden utvikle vitamin D-mangel i løpet av vinterhalvåret.

Hvordan avdekker jeg D-vitaminmangel?

Symptomene på D-vitaminmangel kan være vage, men du kan allerede ha merket symptomer som tretthet, slapphet eller muskelsmerter. Merk at mangel på D-vitamin ved lengre tid i første rekke rammer muskel og skjelett.

Den beste måten du kan avdekke om du har D-vitaminmangel er ved å ta en blodprøve hos fastlegen. Blodprøven vil gi svar på om du har tilstrekkelig med D-vitamin. Dersom D-vitaminnivået er for lavt, vil legen vil gi råd og veiledning i forhold til hvilke dose du trenger.

Grad av D-vitaminmangel avgjør om du har behov for tilskudd, og mengden D-vitamin du skal ta. Dersom du skal få effekt er det viktig at du velger riktig dose ut ifra hva kroppen din trenger. Dette kan variere fra person til person og noen kan ha behov for en høyere dose på grunn av tilleggssykdom.

Ved påvist D-vitaminmangel anbefales det som regel behandling med vitamin D i kapsel-, tablett- eller dråpeform. Doseringen er 20 mikrogram/dag (800 IE/dag), eventuelt høyere doser ved uttalt mangel, eller ved symptomer.

Slik får du i deg D-vitamin 

De fleste begynner å føle seg unormalt slappe og trøtte i løpet av vintermånedene. Derfor er det ekstra viktig med sunt kosthold fra oktober til april. Når huden ikke får tilstrekkelig sollys, blir kostholdet en viktig kilde til D-vitamin. Det finner du for eksempel i fisk og fiskeprodukter, noen melkeprodukter, tran og andre kosttilskudd.

De aller fleste i Norge bør ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran, vitamin D-tabletter eller -dråper. Dråper eller tabletter kan kjøpes på apotek uten resept.

Her er noen konkrete tips og råd til hvordan du kan få i deg nok D-vitamin:

  • Være ute i solen når det er fint vær.
  • Spise mer fisk, som laks, ørret makrell og sild. 100 gram fet fisk inneholder for eksempel en dagsdose vitamin D.
  • Pålegg som makrell i tomat eller forskjellige lakseprodukter som også kan brukes til pålegg.
  • Husk at det også er tilsatt vitamin D i noen typer melk som for eksempel ekstra lett melk. En halv liter lettmelk tilsatt vitamin D (grønn kartong) inneholder nesten en tredjedel av behovet.
  • I margarin og smør er det tilsatt vitamin D: Ca. 100 g margarin inneholder 10 mikrogram vitamin D.
  • Tran: 10 mikrogram per barneskje (5 ml)
  • Har du lagt planer om å dyrke grønnsaker i hagen? Bruk tid i hagen når det er fint vær, kanskje i selskap med barna. Da blir du både eksponert for sollys og dyrker andre viktige vitaminkilder samtidig.

Andre kilder:

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg