Endokrinolog: – Vi må la pasienter få prøve kombinasjonsbehandling

Vesa • 6. juli 2020

Endokrinolog Ingrid Norheim har et pragmatisk forhold til kombinasjonsbehandling. Hun er åpen for supplement både med T3-medisinen Liothyronin og ekstrakt som for eksempel Armour Thyroid.


Ingrid Norheim sitter i Stoffskifteforbundets faglige råd og er opptatt av at stoffskiftesyke skal føle seg bedre. Normal behandling ved lavt stoffskifte (hypothyreose) er T4-medisinene Levaxin eller Euthyrox, og Norheim anbefaler at legene iblant kan være rausere med dosene.

– T4-medisinen omdannes til T3 i kroppen, men noen ganger tas ikke medisinen godt nok opp. Det kan variere med formen til pasientene og uansett må det foretas individuelle vurderinger. Det er viktig at legene tar seg tid for å diskutere hva som er korrekt behandling for den enkelte. Mitt inntrykk er at fastlegene iblant ikke engasjerer seg nok for å finjustere dosen og støtter seg i stor grad på blodprøvesvar. Pasientens opplevelse av egen kropp i forhold til tablettdosen er også svært viktig, sier hun og fortsetter:

– Utfordring kan være at normalområdet for TSH, som ligger mellom 0,5 og 3,6, er stort, og man kan både være overbehandlet og underbehandlet med stoffskiftehormon, og likevel ha normal TSH. Nivåene kan fluktuere mye innenfor normalen, og det tas vanligvis ikke prøver på pasientene så ofte, kanskje to til fire ganger i året. Dermed fanger man ikke opp variasjonene underveis.
I perioder fungerer medisinene kanskje ikke like bra, sier hun.

Pasienter ønsker høyere doser
Årsaker kan blant annet være variasjon i medikamentopptak og tarmpassasje, inntak av andre medisiner, som brukes i kortere perioder, tilfeldige sykdommer, variasjon i kosthold og eventuell variabel dagsform hos pasientene.

– Derfor tror jeg at litt høyere ukedose med Levaxin eller Euthyrox ofte kan være lurt. Undersøkelser viser at om pasientene selv fikk velge dosen sin, så foretrekker mange å bruke høyere doser enn legens anbefaling, forklarer hun.

Endokrinologen skriver gjerne ut T3-medisinen Liothyronin eller ekstrakten Armour Thyroid til sine pasienter. Hun mener at pasienter som responderer positivt på kombinasjonsbehandling eller tyreoideaekstrakt, og føler at behandlingen gir god effekt på deres kognitive og psykiske funksjoner, må få lov å fortsette den behandlingen, i kontrollerte former.

Må være åpen for kombinasjonsbehandling
Armour Thyroid er en naturlig hormonblanding av T3 og T4 utvunnet fra skjoldbruskkjertel til svin. Tyroid-ekstrakt kan skrives ut av fastleger for å supplere Levaxin eller Euthyrox. Dette skjer likevel i liten grad, ifølge Norheim.

– Husk at den første medisinen for lavt stoffskifte var ekstrakt fra dyr. Den reddet livet til mange, og det gikk en del år før syntetisk medisin kom på markedet. Det finnes dessverre ikke mange pasientstudier på ekstrakt, og generelt gjøres det lite forskning på den behandlingen. Utfordringen er todelt; Tyreoidea-ekstrakt er ikke registrert behandling i Norge og det må søkes om fritak for hver enkelt pasient. Medisinen kan ikke fås som blå resept. Behandlingen blir derfor kostbar for pasienten, opplyser hun.

I tillegg inneholder tyreoideaekstrakt fra svin mer T3 enn det mennesker trenger.

– Det slår ut hypofysereguleringen med en gang og skaper ubalanse i blodprøvene. Hypofyseprøven TSH, som hittil har vært den beste behandlingsparameteren, blir lav og kan vanskelig brukes av legen til å gi gode forslag rundt dosering. Starter man behandling med tyreoideaekstrakt er det svært viktig med god oppfølging fra legen, mener Norheim.

Endokrinologen håper legene vil engasjere seg mer når det gjelder medisinering

Hun skriver ut små doser T3 eller tyroidekstrakt ved siden av T4-medisin, og håper fastlegene vil engasjere seg mer når det gjelder kombinasjonsbehandling i tiden fremover.

– Ofte gir jeg T3 behandling ved siden av T4-medisinen, uten å redusere T4 dosen så mye. Når man behandler med T3 på morgenen, vil effekten komme på dagtid. Tilbakemeldingene fra mange pasienter er at de får mer energi etter å ha startet kombinasjonsbehandling, sier hun.

– De som vil prøve noe nytt må få lov til å prøve. Såpass åpne må vi være, sier hun og medgir at det alltid vil være diskusjon om dosering, enten det er T4 medisinen alene eller tillegg av T3-medisin.

En ulempe med Liothyronin er at én tablett inneholder 20 mikrogram T3, som er en høy engangsdose. En typisk dagsdose T3 ligger rundt 10-12 mikrogram, når medisinen kombineres med T4.

Endokrinolog Ingrid Norheim fastholder at kombinasjon T4 med Liothyronin bør prøves først, da det er enklere både for pasienten og legen. Det er også et billig alternativ for pasienten. Fungerer ikke den kombinasjonsbehandlingen, kan man i neste omgang prøve med tyreoideaekstrakt.

Skrevet av: Martin Aasen Wright (artikkel opprinnelig publisert 28. mars 2019)

Andre innlegg

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Autoimmunitet og kreftrisiko – en genetisk balansegang

Av Lasse Jangaas • 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg