Det var visst ikke bare å fjerne kjertelen

Vibeke Skretting • 21. september 2023

Etter seks år med symptomer fikk jeg endelig en forklaring på hvorfor jeg over tid hadde strevd så med helsa: Jeg hadde kreft i skjoldbruskkjertelen. Men veien fra å bli kreftfri til å bli frisk var lengre enn jeg trodde.


Skrevet av Øydis Strandgård, styreleder i Nedre Telemark lokallag

Det hele startet med en klumpfølelse i halsen, og etter hvert heshet i stemmen. Som lærer i barneskolen var det ikke bare enkelt med en stemme som «peip» etter tredje time. Deretter fulgte utmattelse, fordøyelsesplager, indre uro, og et skikkelig trykk i hodet – og en ny hverdag med år preget av sykmeldinger fra jobb. Selv om en MR hadde vist at hypofysen var forstørret, og legene mistenkte at det kunne handle om hormoner, var årsaken bak fortsatt ukjent. 

Først våren 2019 fikk jeg svar. En øre-nese-hals-lege synes halsen så hoven ut, og anbefalte at jeg tok ultralyd av skjoldbruskkjertelen. Den avslørte en mistenkelig kul, og en kjertel ødelagt av betennelse. Biopsi ble tatt samme dag, og mistanken ble bekreftet. Det var kreft. Det var nesten en lettelse å få vite det, for nå hadde jeg noe konkret å forholde meg til.

Herfra gikk det fort. I løpet av én måned var halve kjertelen operert bort. Da meldingen kom at det var flere kreftkuler, måtte også resten av kjertelen fjernes og behandling med radioaktiv jod måtte til. 

Jod-behandlingen krevde tre dager helt isolert alene i et rom, og i to uker var det kun tillatt å være sammen med barna én time av gangen. Jeg opplevde meg svært godt ivaretatt av både sykehuset lokalt og på Radiumhospitalet. Det kjentes trygt, og jeg visste hele veien fra start til slutt hva jeg kunne forvente, og hvem jeg kunne henvende meg til. Ikke minst, jeg ble raskt erklært kreftfri. 

Kreftfri, men langt fra frisk

Nå ventet et liv uten skjoldbruskkjertel, og med et lavt stoffskifte. Jeg ble medisinert med Levaxin, uten at dette fikk effekten det skulle. Jeg hadde heldigvis leger som var villige til å forsøke andre typer medisiner, og jeg fikk raskt forsøkt med liothyronin. Men heller ikke dette fungerte godt nok. Formen var ikke god, og på ett år la jeg på meg 18 kilo. Det viste seg å være en lang vei for å finne riktig dose og medisinering, og jeg forsto at det her må jeg sette meg mer inn på egenhånd.  

På Facebook fant jeg mange som hadde satt seg grundig inn i sykdommen sin, og som delte raust av sine erfaringer i ulike grupper. Det er verdifullt, men krever å være litt kritisk. Jeg ville ha litt mer forskningsbasert bakgrunn, og meldte meg derfor inn i Stoffskifteforbundet.

Etter å først blitt syk, var det mange brikker som måtte snus for å finne tilbake til en bedre helse. Jeg har nå begynt på NDT-medisiner, og det har virkelig hjulpet! Det er synd at disse medisinene ikke er på blå resept, for jeg vet at disse har hjulpet mange. Jeg vet at Stoffskifteforbundet jobber med dette, og håper at myndighetene kan forstå hvor mye som kunne vært spart om stoffskiftepasienter lettere kan få tilgang til medisiner som faktisk hjelper dem.  

Men medisiner kan ikke løse alt. Det satt veldig langt inne å gjøre noe med kostholdet mitt, og jeg håpet i det lengste at medisiner kunne løse det alene. Men jeg har merket at å legge om til et kosthold med så ren mat som mulig, bestående av for det meste grønnsaker, kjøtt og fisk, har virkelig hjulpet.  

En møteplass for kunnskap

Stoffskifteforbundet er for meg en møteplass med andre som deler av sin erfaring, sammen med kunnskapsrike foredrag. Jeg setter stor pris på medlemsbladet Thyra i posten, og liker blandingen av å kunne lese om andres erfaringer med sykdommen og om forskningen som gjøres. Forbundet gjør en viktig jobb for å få kvinnehelse og stoffskiftesykdom på agendaen, og for at det legges til rette for mer forskning og kunnskapsdeling. Det går fortsatt alt for sakte, så jeg håper viktigheten av kvinnehelse på alvor blir satt på kartet. Tidligere i år ble jeg valgt til styreleder i Nedre-Telemark lokallag. Styret er en flott gjeng med damer som alle ønsker å jobbe for mer kunnskapsdeling og gode møteplasser.

Min erfaring er at det kreves en god del egeninnsats, både i form av å innhente kunnskap, men også for å sette kunnskapen ut i livet. Ved hjelp av kunnskapen jeg har fått, både gjennom Stoffskifteforbundet, Facebook-grupper, og råd fra både fastlege og private leger, har jeg nå en hverdag som fungerer bedre. Jeg skulle ønske at veien ikke var så lang, og at helsevesenet hadde bedre kunnskap og bedre rutiner for å kunne hjelpe stoffskiftesyke til et bedre liv. 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Se flere innlegg