Spørsmålsrunde med endokrinolog Ingrid Norheim

SPØR ENDOKRINOLOGEN: I den første av to spørsmålsrunder svarer endokrinolog Ingrid Norheim på en rekke henvendelser vi har mottatt fra våre medlemmer på e-post og sosiale medier.

Ingrid Norheim er spesialist i endokrinologi og tidligere seksjonsoverlege ved Aker sykehus. Hun sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd, et rådgivende organ på det medisinske feltet som skal bidra til å fremme forbundets formål gjennom nasjonalt og internasjonalt arbeid.


Hva er en autoimmun Tyreoiditt/Hashimoto tyreoiditt, og hvor viktig er det å komme i gang med behandling når man går fra sub-klinisk hypotyrose til hypotyrose?

Autoimmun tyreoiditt – også kalt Hashimoto tyreoiditt , er vanligste årsak til lavt stoffskifte i Norge. Det er en autoimmun sykdom som rammer skjoldbruskkjertelen, og leder til at cellene i kjertelen langsomt ødelegges. Det kan ta år til kjertelen ikke klarer å lage nok stoffskiftehormon, og til man får hypotyreose. Høy antiTPO indikerer at man har Autoimmun tyreoiditt, og er vanligvis første tegn på autoimmun sykdom i kjertelen.

Når kjertelen ikke lenger klarer å lage nok stoffskiftehormon, vil TSH stige. Men så lenge TSH er innenfor normalområdet er de fleste ikke tjent med å starte behandling med stoffskiftehormon, selv om AntiTPO er høy.

Latent Hypotyreose (sub-klinisk hypotyreose) kalles situasjonen der TSH er over øvre normalgrense, (>3,6 MI/l), mens fritt-T4 og fritt-T3 er normale. Mange med latent hypotyreose har ingen symptomer på lavt stoffskifte, og man kan da vente med behandling til symptomer oppstår eller til TSH stiger ytterligere.

Dersom man har symptomer på hypotyreose, høy Anti TPO og TSH over øvre normalgrense anbefales behandling med stoffskiftehormon. Hos disse vil det være negativt å vente før behandling startes.

Dersom man har symptomer i lengre tid før behandling startes, vil det kunne ta lang tid til man blir bra.

Et medikament vil vanligvis ikke helt kunne erstatte det en normal kjertel i kroppen kan lage. Noen som får autoimmun tyreoiditt og etter hvert behandling med stoffskiftehormon, føler at de ikke blir helt friske igjen.

Dersom TSH stiger til over 10 MI/l, vil nok alle norske leger anbefale behandling med stoffskiftehormon, enten man har symptomer eller ikke. TSH > MI/L10 er tegn på at kjertelcellene «brenner ut» så kjertelen ikke klarer å lage nok hormon. Behandling bør da gis.

Det blir vanligvis livslang behandling, når man starter behandling med stoffskiftehormon hos en person med autoimmun tyreoiditt.

Hvilket kosthold bør man ha når man har Hashimoto tyreoiditt?

Det har vært mye diskusjon rundt hypotyreose og kosthold gjennom årene og mange har meninger rundt dette.

Det nok enighet om at man bør ha et balansert kosthold i forhold til næring, vitaminer (spesielt Vitamin D) og spormetaller (jod). Man bør unngå mat man vet man ikke tåler.

De som tar behandling for lavt stoffskifte bør også være klar over at noen typer mat og medisiner kan redusere opptaket av stoffskiftehormon i tarmen.

Spesielt er inntaket av Jod viktig . Lavt inntak av jod vil lede til hypotyreose. Dette er kjent fra de landene i verden, hvor det er jodmangel. Lavt stoffskifte på grunn av jodmangel ser man også i Norge, spesielt hos ungdom og gravide kvinner.

Høyt inntak av jod (>500-1000 ug/dag) påvirker lett funksjonen i skjoldbruskkjertelen hos personer med autoimmun tyreoiditt. Det kan lede til både for høyt eller for lavt stoffskifte. Denne situasjonen er oftest overgående i løpet av noen måneder.

Anbefalt jodinntak er ca 175 – 350 ug /døgn. Best får man dette med et jod-rikt kosthold. Det anbefales ikke bruk av medikamenter utvunnet fra tang og tare, da jod-innholdet i disse kan være for høyt og svært variert.

Selv om man behandles med stoffskiftehormon, er inntaket av jod viktig . Hos de fleste finnes det celler i kjertelen som er i funksjon. Disse er påvirkbare av jod-inntaket, og dersom man tar kosttilskudd med mye jod i, kan det gi problem med svingende stoffskifte og behov for hyppige og unødvendige dosejusteringer.

Hvilke verdier bør stoffskiftepasienter ha på vitaminer og mineraler? Leser ofte på FB at folk anbefaler verdier godt over referansenivå, spesielt på D-vit og B12, men finner ingen dokumentasjon som støtter dette.

Det anbefales et variert kosthold som inneholder nok næring, vitaminer og mineraler. Man bør unngå mat som man reagerer på. De fleste vitaminer måler man sjelden nivå på i blodprøve.  D-vitamin er viktig for immunforsvaret, og om du tar blodprøve, bør verdien ligge høyt i referanseområdet. I Norge er det mange som har for lavt inntak av D vitamin. Det gjelder også personer med stoffskiftesykdom.

Vitamin B12 finnes i kjøttmat. Verdien bør ligge i øvre halvdel av normalområdet. Dersom man til tross godt kosthold, rikt på vitamin B12, allikevel har lav verdi, bør det måles antistoff mot parietalceller (celler i mageslimhinnen), og opptaket av næring i tynntarmen bør vurderes.

Er det noe forbindelser mellom sykdom i skjoldbruskkjertel og migrene? Dersom det er tilfellet, hva kan hjelpe med å redusere hyppigheten av migreneanfall?

Jeg kjenner ikke til noen forbindelse mellom disse to sykdommene. Imidlertid vil en person som har problem med migrene, lett få hyppigere migreneepisoder om dosen med stoffskiftehormon er for høy. Dosen bør da reduseres.

Noen pasienter med migreneproblemer tåler dårlig behandling med T3 (Liotyronin) eller tyreoideaekstrakt (Armour og Thyroid Erfa), og disse medikamentene bør da unngås.

Andre innlegg

Søvn og hukommelse kan påvirkes

Av Lasse Jangaas • 21. oktober 2026
etter omfattende skjoldbruskkjertelkirurgi

Kirurgi er ikke eneste alternativ mot knuter

Av Lasse Jangaas • 15. oktober 2026
Radiofrekvensablasjon kan redusere godartede knuter i skjoldbruskkjertelen betydelig – uten at selve kjertelen må opereres bort. En ny studie føyer seg inn i en stadig større mengde forskning som viser at metoden kan være et trygt alternativ for utvalgte pasienter. For mange som får påvist en godartet knute i skjoldbruskkjertelen, er ikke knuten i seg selv et problem. Men noen knuter vokser og gir trykkfølelse, svelgvansker eller kosmetiske plager. Da blir det aktuelt med behandling. Tradisjonelt har kirurgi vært den viktigste behandlingen dersom knuten skulle fjernes. I dag finnes det imidlertid et annet alternativ for enkelte pasienter: Radiofrekvensablasjon (RFA). Metoden innebærer at en tynn elektrode føres inn i knuten under ultralydveiledning. Radiofrekvensenergi varmer opp vevet, slik at cellene i knuten ødelegges. Kroppen bryter deretter gradvis ned det behandlede vevet, og knuten blir mindre. Stadig mer dokumentasjon RFA er ikke lenger en eksperimentell metode, og internasjonale retningslinjer og konsensusdokumenter beskriver behandlingen som et alternativ for utvalgte pasienter med knuter som gir symptomer eller kosmetiske plager. Nyere internasjonal konsensus har også lagt vekt på hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvilke pasienter som er aktuelle og hvordan kvalitet og sikkerhet kan ivaretas. Studier gjennom flere år har vist at RFA kan gi betydelig reduksjon av knutevolumet. Så sent som i juni 2026 skrev vi om en studie fra Kina som viser tilsvarende funn. Samtidig er alvorlige og permanente komplikasjoner sjeldne, og metoden har en viktig fordel sammenlignet med kirurgi: Selve skjoldbruskkjertelen blir ikke fjernet. Det betyr blant annet at risikoen for permanent lavt stoffskifte er lavere enn etter kirurgisk fjerning av kjertelen. RFA gir heller ikke et operasjonssår på halsen. En ny studie En ny prospektiv studie fra Spania, publisert i tidsskriftet Endocrine i september 2026, undersøkte minimalt invasive behandlinger av godartede thyreoideaknuter. Totalt 120 knuter ble behandlet, hvorav 75 med RFA og 45 med perkutan etanolbehandling. Pasientene ble fulgt i ett år. Etter 12 måneder var det gjennomsnittlige volumet redusert med 77,4 prosent blant knutene som var behandlet med RFA. For hele gruppen var reduksjonen 84,2 prosent. Forskerne rapporterte også bedring i symptomer og kosmetiske plager. Blant pasientene med såkalte autonome knuter – knuter som produserer thyreoideahormon uavhengig av kroppens regulering – steg TSH-nivået mot normalområdet, og alle som brukte tyreostatisk behandling før inngrepet kunne avslutte denne etter behandlingen. Et viktig funn var sikkerheten. De registrerte bivirkningene var milde og forbigående. Lokale smerter ble rapportert hos 27,5 prosent og forbigående heshet hos 6,7 prosent. Forskerne registrerte ingen permanente komplikasjoner i dette materialet. Hvem kan være aktuell? En typisk kandidat er en pasient med en godartet, symptomgivende knute som gir trykkplager, svelgvansker eller kosmetiske problemer. Det er avgjørende at knuten er tilstrekkelig undersøkt og vurdert som godartet før behandling. Retningslinjer legger blant annet vekt på ultralyd og cytologisk undersøkelse for å sikre at knuten er godartet før RFA. Det finnes også forskning på RFA ved autonome knuter og ved enkelte former for thyreoideakreft. Bruksområdet er dermed større enn bare godartede knuter. En behandling i utvikling Utviklingen innen thyreoideabehandling går derfor i retning av flere behandlingsalternativer. For pasienten kan det bety at valget i noen tilfeller ikke lenger står mellom «operasjon eller ingen behandling». RFA og andre ablasjonsmetoder kan være aktuelle for enkelte – forutsatt riktig diagnose, riktig pasientutvelgelse og behandling utført av personell med nødvendig kompetanse. I Norge er termoablasjon fortsatt ikke etablert som et behandlingstilbud for godartede knuter i skjoldbruskkjertelen.

Oda ble kritisk stoffskiftesyk etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026
– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg