Gjennombrudd for produksjon av tyroid-medisiner i Norge

11. mai 2022

FREMDRIFTSMØTE: Stoffskifteforbundet arrangerte våren 2022 møte med Serviceproduksjon AS og Kragerø Tablettfabrikk for å diskutere videre fremdrift for ny produksjon av tyroidmedisin, Glostrup. Fra venstre: Eddy Kjær, Lars Omdal, Vesa Zeka, Jo Inge Kaastad, Reidun Ree, Ragnar Salmén og Line Nestli. FOTO: Martin Aasen Wright

Tilgang til tyroid medisiner er en viktig sak for Stoffskifteforbundets medlemmer, og det er med stor glede vi kan melde om et stort gjennombrudd.


I samarbeid med Serviceproduksjon AS (datterselskap av Apotekforeningen) og Kragerø tablettproduksjon AS kommer vi med den gledelige nyheten om at prosessen med utvikling av apotek til virket tyroidmedisin for hypotyreose – er i gang. Kragerø Tablettproduksjon AS og Serviceproduksjon AS samarbeider med Glostrup Apotek i Danmark om utvikling av de norske preparatene.

Hvis prosessen går som planlagt, kan produksjonen iverksettes i løpet av høsten 2022. Målet er at produktet skal bli tilgjengelig for salg i løpet av 2022. Vi har investert betydelige ressurser i tyroid-problematikken de siste årene, og betrakter dette som et sterkt gjennombrudd for de pasientene som ikke responderer som forventet på standard behandling.

Bedre tilgang til thyroid medisin i Norge

Mange aktører har vært involvert i denne prosessen, og store systemer iverksettes for å bedre stoffskiftepasientenes behandling.

Apotekbransjen i Norge har en serviceproduksjonsordning som skal produsere legemidler som ikke er lett tilgjengelige i Norge. Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon er glad for at vi med etablering av Thyroid NAF tabletter innenfor denne produksjonsordningen er med på å sikre tilgang til thyroid medisin i Norge: – Både Serviceproduksjon og Kragerø Tablettproduksjon setter pris på det gode samarbeidet vi har med Stoffskifteforbundet i anledning utvikling av disse preparatene, sier Ree.

Vi ønsker å rette en stor takk til Serviceproduksjon AS v/ Apotekforeningen og Kragerø tablettproduksjon AS.

Forbundsstyremedlem Jo Inge Kaastad fremheves også som en nøkkelperson både ved å løfte saken i styrets arbeid, men også et solid arbeid i det interne «Kaastad-utvalget». Jo Inge har vært sentral for å sikre at de aktuelle aktørene har møttes og kommet frem til denne løsningen.

STORT ENGASJEMENT: Styremedlem i Stoffskifteforbundet, Jo Inge Kaastad, har vært godt involvert i prosessen. Han har løftet saken både i styret og et eget utvalg som har møttes ved flere anledninger for å komme frem til en løsning. Nå gleder han seg til videre oppfølging. FOTO: Martin Aasen Wright

Forbundet mottar betydelige mange innspill fra pasienter som ikke responderer som forventet på standard behandling av Levaxin eller Euthyrox, eventuelt tillegg av Liothyronin.

Flere kan derimot melde om forbedret helse når de har testet tyroid medisiner. Utfordringene med medisinene er derimot at de innehar lav grad av forskning og derav ikke på forhåndsgodkjente ordninger som blå resept eller individuell refusjon. Det har tidvis også vært mangel på tilgangen til medisinene. Forbundet har med dette sikret en kvalitativt god produksjon og forventer både god kvalitet og leveranser av medisinen. Vi er fortsatt ikke i mål med refusjon på medisinene, og dette arbeidet blir derfor et fokus fremover.

Vi følger naturligvis saken videre. Mer informasjon kommer fortløpende.

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg