Derfor får du ikke thyroid på blå resept

Lasse Jangaas • 30. april 2025

Tusenvis av norske stoffskiftesyke ønsker seg thyroid-medisiner på blå resept, for medisinene er dyre og mange sliter økonomisk. Hvorfor får de ikke det? Og hva må til for at de skal få det?


«Thyroid» er en samlebetegnelse, (tidligere) også omtalt som NDT (Naturally Desiccated Thyroid), for medisiner laget av tørket skjoldbruskkjertel fra gris eller andre dyr, og som inneholder både hormonet T4 (levothyroxin) og T3 (liothyronin). For mange av de som ikke får god nok effekt av Levaxin, er Armour Thyroid, Thyroid Erfa og den nye, norske Thyroid NAF et alternativ, enten som tillegg til Levaxin eller istedenfor.

For omtrent ti år siden strammet HELFO inn på muligheten for enkeltpasienter til å få disse på blå resept etter søknad fra lege, såkalt individuell refusjon, og i dag betaler nesten alle som får thyroid-medisinene full pris av egen lomme. 


Mangler dokumentasjon

Årsaken er at norske helsemyndigheter vil ha mer dokumentasjon på at thyroid-medisinene har effekt.

– Det er et krav om at legemidler som skal kunne skrives ut direkte på blå resept, altså forhåndsgodkjent refusjon som Direktoratet for medisinske produkter kan innvilge, må ha markedsføringstillatelse. Det kan gjøres unntak, for eksempel for apotekfremstilte legemidler slik NAF-midlene er, men dette gjelder for behandling i livets sluttfase eller i noen tilfeller der virkestoffet har markedsføringstillatelse i et annet land. Det er dermed ikke aktuelt her, sier Rita Hvalbye, enhetsleder metodevurdering og refusjon i Direktoratet for medisinske produkter (DMP, tidligere Legemiddelverket).

Foto: Rita Hvalbye, enhetsleder metodevurdering og refusjon i Direktoratet for medisinske produkter (DMP, tidligere Legemiddelverket).

Vurdert i 2022

– Når det gjelder individuell refusjon, som Helfo kan innvilge, kan det gis til legemidler uten markedsføringstillatelse dersom det foreligger vitenskapelig dokumentasjon for effekt ved den aktuelle sykdommen, forklarer Hvalbye. 

– Helfo gjorde en vurdering sist i desember 2022, hvor de konkluderte med at dokumentasjonen som fantes da ikke var av tilstrekkelig størrelse, eller av god nok kvalitet til å kunne innvilge individuell stønad til denne behandlingen. Svaret er altså at det som skal til er mer dokumentasjon for at dette har effekt.

 

Beklagelig sannhet

Lars Omdal er allmennlege og jobber spesielt med stoffskiftesykdom, og sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd. Han er svært engasjert i problemstillingen, og har ved to anledninger søkt om forskningsmidler for å undersøke om thyroid faktisk har effekt.

– Ja, den beklagelige sannheten er at vi fortsatt per i dag mangler adekvat og god forskning på thyroid, også generelt på T4+T3 (med Liothyronin) kombinasjonsbehandling, sier han.

– Vi skulle selvfølgelig ønske vi hadde solid med forskning av høy kvalitet når vi nå skriver 2024 – men det har vi ikke. Dermed er det heller ikke mulig trekke evidensbaserte konklusjoner om thyroids effektivitet i behandlingen av lavt stoffskifte, heller ikke om en eventuell slik nytte er knyttet til spesifikke undergrupper av stoffskiftepasienter, og heller ikke om den fører til eventuelle negative langtidseffekter.


Et «sort hull»

Omdal beskriver dette som et «sort hull» i forskningen på lavt stoffskifte, gjennom årtier.

– Kjertelekstrakt av tyreoidea fra dyr var den opprinnelige behandlingen av lavt stoffskifte, fra rundt 1890. Men siden 1960-/70-tallet har denne thyroid-medisinen blitt sett på med skepsis – som avleggs og upålitelig – i endokrin-fagmiljøet. I løpet av 70-tallet tok syntetisk produsert T4 over som foretrukket og anbefalt behandling av lavt stoffskifte. Forskning på den «gamle» thyroid medisinen har det dermed ikke vært noe incentiv for, det er ikke blitt ansett som aktuelt eller hatt noe fokus.

Foto: Lars Omdal, allmennlege ved Balderklinikken med fagfelt innenfor stoffskiftesykdom. Han sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd.

Komplisert å forske på

Først i de senere årene har erkjennelsen økt for at noen pasienter ikke kommer helt i mål med stoffskiftet sitt på den vanlige T4-alenebehandlingen, forklarer han.

– Diskusjonen rundt kombinasjonsbehandling med T4 pluss det aktive hormonet T3 pågår fortsatt. Kliniske studier på T4+T3-behandling i form av Liothyronin pågår blant annet i Nederland, med en del hakk forbedring i protokoll sammenlignet med tidligere studier. Thyroid anses fortsatt ikke som helt «stuerent», men er kommet litt mer inn i varmen de seneste årene, og flere åpner opp for forsiktig klinisk bruk. Men forskning på disse medisinene mangler altså fortsatt.

– Hvorfor det?

– Klinisk forskning på thyroid og lavt stoffskifte er en komplisert øvelse, da mange faktorer spiller inn på om du har mulighet til å finne klinisk signifikant effekt på subjektive mål (livskvalitet, spørreskjemaer) og objektive mål (kognitive tester, etc.) eller ikke. Flest mulig av disse faktorene bør du ha noenlunde kontroll på for ikke å tåkelegge og for å få relevante resultater.

– Men du har prøvd å få i gang forskning?

– Ja, jeg søkte i 2017 og 2018 om støtte til en kontrollert klinisk studie på T4+T3 og thyroid-behandling ved lavt stoffskifte, men begge gangene fikk jeg avslag. Det er vanskelig å komme gjennom nåløyet, for man konkurrerer med mange andre bra prosjekter.


Kunne gitt svarene som trengs

Han erkjenner at mangler og svakheter ved søknadene kan ha spilt inn på hvorfor de ikke nådde opp, og mener at et slikt prosjekt fortsatt er svært aktuelt.

– En slik kontrollert klinisk studie kunne forhåpentligvis gitt noen flere svar i forhold til effekt av kombinasjons-behandling med T4 og Liothyronin og med thyroid hos et adekvat utvalg av stoffskiftepasienter, sier han.

– Nå har fokuset på kvinnehelse økt, mange erkjenner i det minste at det fortsatt er delvis udekkede områder i kunnskapsutviklingen om store ting som angår bare kvinner – som syklusrelaterte plager og overgangsalder, eller som angår klart flere kvinner enn menn – som stoffskiftesykdom og mange autoimmune og post-infeksiøse nevroimmune tilstander. Så kanskje ville en ny forskningssøknad, med viktige forbedringer, og helst allerede noe finansiert på søknadstidspunktet, hatt en grei sjanse til å nå opp på midler myntet kvinnehelse? Tematikken om T4+T3 og thyroid er fortsatt høyaktuell, men en studie krever mye og vil ta flere år å gjennomføre. Uansett – vi trenger mer forskning. Gode kliniske studier som treffer med målgruppe, behandlingsregime og effektmål. Hvis flere viser relevant positiv effekt av thyroid, vil vi kunne si at vi har god nok klinisk dokumentasjon. Og HELFO vil si ok til individuell refusjon.


Flere positive effekter

Som lege ved Balderklinikken møter Lars Omdal mange som ønsker seg thyroid på blå resept.

– For pasienter vil refusjon selvsagt bety mye, spesielt for de som merker det hardest på

økonomien. Thyroid-medisinene er blitt dyrere og dyrere de siste årene, spesielt Armour Thyroid som har nådd svimlende prisnivåer. Heldigvis har vi en billigere norskprodusert versjon nå; Thyroid NAF. Jeg har allerede mye bra klinisk erfaring med byttet over fra Armour til Thyroid NAF, siden høsten 2023 da Thyroid NAF kom. For de aller fleste har byttet gått umerkelig, og prøvene vært stabile før og etter. Folk har kun merket det på lommeboka – på en hyggelig måte!

Han tror at refusjon også vil ha mye å si på andre måter.

– Refusjon vil også innebære en betydelig økt aksept og anerkjennelse av bruken av et gitt medikament. Siden refusjon kun gis etter at kriteriet om klinisk dokumentasjon faktisk er oppfylt, betyr det at det er blitt gjennomført god forskning som viser relevant effekt, og leger vil være mer komfortable, sier han.

– Og da har stoffskifteverden klart å gå noen viktige steg videre. I mellomtiden må pasienter betale thyroid selv, så lenge HELFO ikke aksepterer individuell bedring av symptomer som et godt nok kriterium. Så svaret vi ikke kommer utenom er mer forskning – både i Norge og internasjonalt.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Se flere innlegg