Foto: Lars Omdal, allmennlege ved Balderklinikken med fagfelt innenfor stoffskiftesykdom. Han sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd.
Derfor får du ikke thyroid på blå resept
Tusenvis av norske stoffskiftesyke ønsker seg thyroid-medisiner på blå resept, for medisinene er dyre og mange sliter økonomisk. Hvorfor får de ikke det? Og hva må til for at de skal få det?
«Thyroid» er en samlebetegnelse, (tidligere) også omtalt som NDT (Naturally Desiccated Thyroid), for medisiner laget av tørket skjoldbruskkjertel fra gris eller andre dyr, og som inneholder både hormonet T4 (levothyroxin) og T3 (liothyronin). For mange av de som ikke får god nok effekt av Levaxin, er Armour Thyroid, Thyroid Erfa og den nye, norske Thyroid NAF et alternativ, enten som tillegg til Levaxin eller istedenfor.
For omtrent ti år siden strammet HELFO inn på muligheten for enkeltpasienter til å få disse på blå resept etter søknad fra lege, såkalt individuell refusjon, og i dag betaler nesten alle som får thyroid-medisinene full pris av egen lomme.
Mangler dokumentasjon
Årsaken er at norske helsemyndigheter vil ha mer dokumentasjon på at thyroid-medisinene har effekt.
– Det er et krav om at legemidler som skal kunne skrives ut direkte på blå resept, altså forhåndsgodkjent refusjon som Direktoratet for medisinske produkter kan innvilge, må ha markedsføringstillatelse. Det kan gjøres unntak, for eksempel for apotekfremstilte legemidler slik NAF-midlene er, men dette gjelder for behandling i livets sluttfase eller i noen tilfeller der virkestoffet har markedsføringstillatelse i et annet land. Det er dermed ikke aktuelt her, sier Rita Hvalbye, enhetsleder metodevurdering og refusjon i Direktoratet for medisinske produkter (DMP, tidligere Legemiddelverket).
Foto: Rita Hvalbye, enhetsleder metodevurdering og refusjon i Direktoratet for medisinske produkter (DMP, tidligere Legemiddelverket).
Vurdert i 2022
– Når det gjelder individuell refusjon, som Helfo kan innvilge, kan det gis til legemidler uten markedsføringstillatelse dersom det foreligger vitenskapelig dokumentasjon for effekt ved den aktuelle sykdommen, forklarer Hvalbye.
– Helfo gjorde en vurdering sist i desember 2022, hvor de konkluderte med at dokumentasjonen som fantes da ikke var av tilstrekkelig størrelse, eller av god nok kvalitet til å kunne innvilge individuell stønad til denne behandlingen. Svaret er altså at det som skal til er mer dokumentasjon for at dette har effekt.
Beklagelig sannhet
Lars Omdal er allmennlege og jobber spesielt med stoffskiftesykdom, og sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd. Han er svært engasjert i problemstillingen, og har ved to anledninger søkt om forskningsmidler for å undersøke om thyroid faktisk har effekt.
– Ja, den beklagelige sannheten er at vi fortsatt per i dag mangler adekvat og god forskning på thyroid, også generelt på T4+T3 (med Liothyronin) kombinasjonsbehandling, sier han.
– Vi skulle selvfølgelig ønske vi hadde solid med forskning av høy kvalitet når vi nå skriver 2024 – men det har vi ikke. Dermed er det heller ikke mulig trekke evidensbaserte konklusjoner om thyroids effektivitet i behandlingen av lavt stoffskifte, heller ikke om en eventuell slik nytte er knyttet til spesifikke undergrupper av stoffskiftepasienter, og heller ikke om den fører til eventuelle negative langtidseffekter.
Et «sort hull»
Omdal beskriver dette som et «sort hull» i forskningen på lavt stoffskifte, gjennom årtier.
– Kjertelekstrakt av tyreoidea fra dyr var den opprinnelige behandlingen av lavt stoffskifte, fra rundt 1890. Men siden 1960-/70-tallet har denne thyroid-medisinen blitt sett på med skepsis – som avleggs og upålitelig – i endokrin-fagmiljøet. I løpet av 70-tallet tok syntetisk produsert T4 over som foretrukket og anbefalt behandling av lavt stoffskifte. Forskning på den «gamle» thyroid medisinen har det dermed ikke vært noe incentiv for, det er ikke blitt ansett som aktuelt eller hatt noe fokus.
Komplisert å forske på
Først i de senere årene har erkjennelsen økt for at noen pasienter ikke kommer helt i mål med stoffskiftet sitt på den vanlige T4-alenebehandlingen, forklarer han.
– Diskusjonen rundt kombinasjonsbehandling med T4 pluss det aktive hormonet T3 pågår fortsatt. Kliniske studier på T4+T3-behandling i form av Liothyronin pågår blant annet i Nederland, med en del hakk forbedring i protokoll sammenlignet med tidligere studier. Thyroid anses fortsatt ikke som helt «stuerent», men er kommet litt mer inn i varmen de seneste årene, og flere åpner opp for forsiktig klinisk bruk. Men forskning på disse medisinene mangler altså fortsatt.
– Hvorfor det?
– Klinisk forskning på thyroid og lavt stoffskifte er en komplisert øvelse, da mange faktorer spiller inn på om du har mulighet til å finne klinisk signifikant effekt på subjektive mål (livskvalitet, spørreskjemaer) og objektive mål (kognitive tester, etc.) eller ikke. Flest mulig av disse faktorene bør du ha noenlunde kontroll på for ikke å tåkelegge og for å få relevante resultater.
– Men du har prøvd å få i gang forskning?
– Ja, jeg søkte i 2017 og 2018 om støtte til en kontrollert klinisk studie på T4+T3 og thyroid-behandling ved lavt stoffskifte, men begge gangene fikk jeg avslag. Det er vanskelig å komme gjennom nåløyet, for man konkurrerer med mange andre bra prosjekter.
Kunne gitt svarene som trengs
Han erkjenner at mangler og svakheter ved søknadene kan ha spilt inn på hvorfor de ikke nådde opp, og mener at et slikt prosjekt fortsatt er svært aktuelt.
– En slik kontrollert klinisk studie kunne forhåpentligvis gitt noen flere svar i forhold til effekt av kombinasjons-behandling med T4 og Liothyronin og med thyroid hos et adekvat utvalg av stoffskiftepasienter, sier han.
– Nå har fokuset på kvinnehelse økt, mange erkjenner i det minste at det fortsatt er delvis udekkede områder i kunnskapsutviklingen om store ting som angår bare kvinner – som syklusrelaterte plager og overgangsalder, eller som angår klart flere kvinner enn menn – som stoffskiftesykdom og mange autoimmune og post-infeksiøse nevroimmune tilstander. Så kanskje ville en ny forskningssøknad, med viktige forbedringer, og helst allerede noe finansiert på søknadstidspunktet, hatt en grei sjanse til å nå opp på midler myntet kvinnehelse? Tematikken om T4+T3 og thyroid er fortsatt høyaktuell, men en studie krever mye og vil ta flere år å gjennomføre. Uansett – vi trenger mer forskning. Gode kliniske studier som treffer med målgruppe, behandlingsregime og effektmål. Hvis flere viser relevant positiv effekt av thyroid, vil vi kunne si at vi har god nok klinisk dokumentasjon. Og HELFO vil si ok til individuell refusjon.
Flere positive effekter
Som lege ved Balderklinikken møter Lars Omdal mange som ønsker seg thyroid på blå resept.
– For pasienter vil refusjon selvsagt bety mye, spesielt for de som merker det hardest på
økonomien. Thyroid-medisinene er blitt dyrere og dyrere de siste årene, spesielt Armour Thyroid som har nådd svimlende prisnivåer. Heldigvis har vi en billigere norskprodusert versjon nå; Thyroid NAF. Jeg har allerede mye bra klinisk erfaring med byttet over fra Armour til Thyroid NAF, siden høsten 2023 da Thyroid NAF kom. For de aller fleste har byttet gått umerkelig, og prøvene vært stabile før og etter. Folk har kun merket det på lommeboka – på en hyggelig måte!
Han tror at refusjon også vil ha mye å si på andre måter.
– Refusjon vil også innebære en betydelig økt aksept og anerkjennelse av bruken av et gitt medikament. Siden refusjon kun gis etter at kriteriet om klinisk dokumentasjon faktisk er oppfylt, betyr det at det er blitt gjennomført god forskning som viser relevant effekt, og leger vil være mer komfortable, sier han.
– Og da har stoffskifteverden klart å gå noen viktige steg videre. I mellomtiden må pasienter betale thyroid selv, så lenge HELFO ikke aksepterer individuell bedring av symptomer som et godt nok kriterium. Så svaret vi ikke kommer utenom er mer forskning – både i Norge og internasjonalt.
Andre innlegg
Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:
Skal du ha med deg stoffskiftemedisinene på stranda i sommer? På telttur? Ha dem i bagasjerommet på bilen? Eller bare være lenge ute i sola? Da bør du være klar over at det er en stor sjanse for at medisinene dine ikke tåler den sterke varmen. Heldigvis finnes det løsninger. Mange er uvitende om at medisinene deres ikke skal utsettes for temperaturer over 25 grader – eller fuktighet. Levaxin er blant mange medisiner som ikke skal oppbevares i over 25 grader. Og medisiner skal ikke oppbevares på badet, fordi det oppstår fuktighet som kan skade eller svekke medisinene der. Kan gi nye bivirkninger Vel så ille er det å utsette medisinene for sterk varme og direkte sollys. Da er det fare for at virkestoffene skades, og effekten av medisinene reduseres. I noen tilfeller kan medisinene også gi flere eller andre bivirkninger. Det er kanskje ikke så farlig for pakken din med Paracet, men langt verre dersom du for eksempel tar stoffskiftemedisiner som Levaxin, der doseringen av virkestoffene er helt avgjørende. Alle medisiner har informasjon om oppbevaring i pakningsvedlegget, og de fleste skal oppbevares i romtemperatur. Noen medisiner, som for eksempel insulin, skal oppbevares i kjøleskap. Mange tenker ikke over dette når de skal ligge på stranda eller er på telttur på dager med sterk varme. Noen oppbevarer også dosetten med de daglige dosene medisin i vinduskarmen, noe som frarådes sterkt av akkurat de samme grunnene. Står sola på mot vinduet, blir det nemlig altfor varmt for medisinene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
De fleste er hos legen når de får diagnosen. Janne Amble var på TV. Tekst og foto: Lasse Jangås Så er hun ikke helt som alle andre: En journalist som dukker opp før avtalt tid. En kvinne som ikke sier at hun hater å bli fotografert. Systematikeren som lett vimsete nettopp parkerte sykkelen feil, ikke helt vet hva klokka er og som dessverre har kommet i skade for å ta med seg ektemannens nøkler på vei ut døra. Ikke minst: Hun som hevder å ha funnet sin egen vei ut av stoffskifteproblemene. 4 x Gullruten Kanskje er sannheten at hun faktisk er som alle andre? At en av suksessfaktorene er hennes mot til også å vise fram menneskelig usikkerhet, nysgjerrighet og sårbarhet – og faktisk være seg selv på TV? I så fall har Janne Amble funnet den ideelle kollega på jobben; Kadafi Zaman innehar de samme kvalitetene – rausheten, ydmykheten og fagkompetansen som skal til for å nå hjem hos det norske folk. Og ulike juryer. Glimrende journalistikk kombinert med en befriende ujålete og autentisk tilstedeværelse på skjermen har gitt dem Gullruten i 2021, 2023, 2024 og 2025 for suksessen «Norge bak fasaden» på TV2. Over en million seere på episodene Dødsenglene . (Artikkelen fortsetter under bildet.)