Get Involved
ABOUT US
resources
Struma
Hva er struma?
Struma er en forstørret skjoldbruskkjertel som gjør at det oppstår en hevelse på halsen. Dette kan forekomme både ved lavt stoffskifte, høyt stoffskifte og normalt stoffskifte. Det vil si at det faktum at kjertelen er forstørret sier ikke noe om hva slags sykdom eller tilstand som forårsaker dette, kun at det foreligger et struma.
Den vanligste formen er såkalt enkel struma, der kjertelen produserer for lite hormon og prøver å kompensere ved å vokse i størrelse. Knutestruma er en annen form med varierende forekomst av knuter i skjoldbruskkjertelen. Noen av disse knutene kan produsere store mengder stoffskiftehormon (toksisk knutestruma). Ved toksisk knutestruma kan en enkelt knute lage for mye stoffskiftehormon.
Symptomer på struma
Symptomer på struma kan variere avhengig av årsaken og alvorlighetsgraden av tilstanden. Noen mennesker med struma kan oppleve ingen symptomer, spesielt hvis tilstanden er mild. Andre kan oppleve mer tydelige tegn og symptomer. Her er noen vanlige symptomer på struma:
Hevelse i halsen
Den mest åpenbare tegnet på struma er en forstørret skjoldbruskkjertel som kan føre til en synlig hevelse foran på halsen.
Knuter i skjoldbruskkjertelen
Hvis knutene er store kan de være synlige eller kjennes ved undersøkelse av halsen. De fleste knutene er små og man merker dem ikke
Svelgevansker
En forstørret skjoldbruskkjertel kan presse mot spiserøret, noe som kan føre til problemer med svelging. Dette kan også forårsake en følelse av stramhet i halsen.
Pustevansker
I sjeldne tilfeller der struma er betydelig forstørret og presser på luftveiene, kan det føre til pustevansker, spesielt når du ligger ned.
Ikke alle får symptomer
Det er viktig å merke seg at ikke alle med struma opplever symptomer. Hvis du mistenker struma eller opplever symptomer som nevnt ovenfor, bør du søke medisinsk hjelp for en fullstendig evaluering og riktig diagnose. En lege utfører nødvendige tester, for eksempel klinisk undersøke av halsen og blodprøver. I noen tilfeller kan bildeundersøkelser gjøres,
for å bestemme årsaken og alvorlighetsgraden av struma.
Diagnostisering
Diagnostisering av struma involverer vanligvis en grundig medisinsk vurdering, inkludert en fysisk undersøkelse, samt bruk av laboratorie- og noen ganger bildeundersøkelser. Her er noen vanlige metoder som leger bruker for å diagnostisere struma:
- Fysisk undersøkelse: Legen vil utføre en nøye fysisk undersøkelse av halsen for å evaluere størrelsen, formen og konsistensen til skjoldbruskkjertelen. Dette kan omfatte palpasjon (følelsen av kjertelen med fingrene) for å oppdage hevelser, knuter eller andre endringer.
- Blodprøver: Blodprøver, spesielt måling av skjoldbruskhormonene (TSH, Ft4 og ev. FT3), kan gi viktig informasjon om skjoldbruskkjertelfunksjonen. Avvik fra normale nivåer kan indikere en underliggende sykdom som årsak til struma.
- Ultralyd: Ultralyd av skjoldbruskkjertelen kan gi detaljerte bilder av organet og bidra til å identifisere eventuelle knuter, cyster eller andre strukturelle endringer. De aller fleste har ufarlige knuter i kjertelen. Ultralyd er spesielt nødvendig hvis legen kjenner en knute i kjertelen som er stor eller vokser og samtidig stoffskifte er normalt.
- Biopsi: Dersom det oppdages knuter i skjoldbruskkjertelen med karakteristiske funn under ultralyd, kan en vevsprøve med en tynn nål utføres. Dette hjelper til med å avgjøre om knuten er kreft eller godartet.
- Tc-Thyroideascintigrafi eller radioaktivt jodopptak: Det kan gi informasjon om skjoldbruskkjertelens funksjon i helhet og i eventuelle eksisterende knuter. Undersøkelse utføres spesielt ved overaktivitet av uklar årsak.
Behandling
Behandlingen av struma er avhengig av årsaken og hvilke symptomer pasienten har. Godartede strumaer med normalt stoffskifte krever ofte ingen behandling. Store, symptomgivende strumaer må opereres.
Behandlingsplanen vil være individuelt tilpasset basert på årsaken til struma, pasientens symptomer, alder, generell helse og andre faktorer. Det er viktig å samarbeide tett med en kvalifisert lege for å utvikle en optimal behandlingsstrategi. Pasienter som får behandling for struma må også være under nøye tilsyn av helsepersonell for å overvåke responsen på behandlingen og eventuelle bivirkninger.
Observasjon: I tilfeller der struma er mild, med normalt stoffskifte og ikke forårsaker betydelige symptomer, kan legen velge å observere tilstanden over tid uten umiddelbar behandling.
Jodtilskudd: Hvis struma skyldes jodmangel, kan legen foreskrive jodtilskudd for å korrigere mangelen.
Skjoldbruskhormonbehandling: Hvis struma er forbundet med hypotyreose (lavt stoffskifte), kan legen forskrive skjoldbruskhormonmedisiner som levothyroksin for å normalisere hormonnivåene. Dette kan bidra til å redusere størrelsen på struma og lindre symptomer.
Antithyroide medisiner: For tilstander som Graves' sykdom, der skjoldbruskkjertelen produserer for mye hormoner (høyt stoffskifte), er den vanligste medisinske tilnærmingen å bruke medisiner som blokkerer kjertelen til å lage skjoldbruskhormoner. De vanligste medisinene som brukes er Neo-Mercazole (karbomazol) eller propyltiouracil (PTU).
Radioaktivt jodbehandling: Dette innebærer å ta et radioaktivt jodisotop som absorberes av skjoldbruskkjertelen. Den radioaktive strålingen hjelper til med å normalisere hormonproduksjonen og redusere størrelsen på skjoldbruskkjertelen. Denne behandlingen brukes spesielt for overaktive tilstander som toksisk knutestruma og toksisk knute.
Kirurgi (thyreoidektomi): I noen tilfeller, spesielt hvis struma er stor, forårsaker betydelige symptomer eller er mistenkt for å være ondartet, kan kirurgisk fjerning av deler av eller hele skjoldbruskkjertelen være nødvendig.
Årsaker til Struma
Årsakene til struma kan være varierte og avhenger ofte av den spesifikke typen struma. Her er noen av de vanligste årsakene:
- Autoimmun tyreoiditt (Hashimotos sykdom): Dette er en autoimmun lidelse der kroppens immunsystem feilaktig angriper skjoldbruskkjertelen. Over tid kan dette føre til betennelse og skade på skjoldbruskkjertelvevet, som kan med tiden resultere i skrumping av kjertelen.
- Graves sykdom: Dette er en annen autoimmun sykdom, hvor immunsystemet stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere for mye hormoner. Denne overproduksjonen av hormoner kan føre til en diffus struma.
- Tumorer: Godartede eller ondartede svulster i skjoldbruskkjertelen kan forårsake struma. Nodulær struma skyldes ofte dannelsen av knuter i skjoldbruskkjertelen.
- Genetiske faktorer: Noen mennesker kan være genetisk predisponert for å utvikle skjoldbruskkjertelproblemer, inkludert struma.
- Jodmangel: Jod er et mineral som er nødvendig for produksjonen av skjoldbruskhormoner (T3 og T4). Jodmangel er en av de vanligste årsakene til struma, spesielt i områder der jodinntaket gjennom kostholdet er utilstrekkelig.
- Overflødig jodinntak: I noen tilfeller kan overdreven inntak av jod, enten gjennom kosttilskudd eller medisiner, føre til utvikling av struma.
- Infeksjoner: Infeksjoner, kan gi betennelse i skjoldbruskkjertelen og føre til struma. Tilstanden er som andre infeksjoner forbigående.
Det er viktig å merke seg at årsakene til struma kan variere fra person til person, og noen ganger kan det være flere faktorer som bidrar til tilstanden. Hvis noen opplever symptomer på struma, hovne kjertler i nakken, endringer i stemme, problemer med svelging eller pustevansker, bør de søke medisinsk hjelp for en grundig vurdering og riktig diagnose.
Aktuelt om struma
